søndag 17. april 2022

Aud - 15.2.1948 - 2.4.2022


- Født i Trøgstad 15.2.48 - "under strømutkoblingen" (etter krigen) pleide hun å si. 

- Familien flyttet etter hvert til Langnes, der hun vokste opp med to yngre brødre, Øistein og Erland. Hun gikk på Rom skole i Askim 

- Sa ofte at hun hadde et mere nært forhold til pappa enn til mamma. 

- De flyttet etter hvert til Svae i Skiptvet. 

- Aud fortalte at en gang, høsten 1962, hadde moren hennes vært på besøk hos en nabo. Der var det også en ung gutt på besøk (for å se på TV - alle hadde ikke TV den gangen). Gutten og familien hans hadde året før flyttet til en annen nabogård. Han skulle neste dag begynne på realskolen (videregående) i Askim. Det skulle Aud også. Etter første skoledag spurte moren om den kjekke gutten hadde begynt i samme klasse som henne. Aud svarte da at "det var ingen kjekke gutter i klassen!" 


- Dette endret seg, og noen år senere, i juni 1969, gikk Aud og Olaf ut av Skiptvet Kirke som ektefeller. 

-Det første året bodde Aud i en liten leilighet på Langnes mens Olaf var i militæret og bare var hjemme på permisjon av og til. 

- De flyttet så til Oslo, og begge jobbet på Tandbergs Radiofabrikk - Aud med innkjøp og Olaf med produktutvikling. 

- Et par år senere ventet de sitt første barn, og Aud ønsket å komme ut av byen igjen. Barn skal ikke vokse opp i en bakgård på Majorstua - de har det bedre på landet. De overtok gården Holm nordre, der Olaf hadde bodd tidligere, og flyttet dit sommeren 1972. Kort tid etterpå ble Vegard født. 

- De første årene på Holm var det ganske enkle forhold. Da Aud kom hjem fra klinikken med Vegard var kjøkkenet bare delvis pusset opp, det var ikke bad og WC. Bryggerhuset på gården var leid ut til Leif og Anne-Karin. Leif var en god medhjelper i oppussingen av hovedbygningen, og Anne-Karin passet Vegard mens Aud jobbet i Skiptvet Sparebank. 

- Tre år senere, i 1975, ble Tore født. Da Aud kom hjem fra klinikken denne gangen var nytt bad nesten helt ferdig. 

- Hun fortsatte etter hvert å jobbe i banken, trivdes godt med det, og hadde gode kolleger. Så ble det problemer både i Skiptvet Sparebank og i mange andre banker i Norge. Det endte til slutt opp med at hun jobbet hos DnB i Rakkestad. Det ble lengre vei å kjøre, men fungerte greit ganske lenge. 

- Etter en personalkonflikt i banken, der Aud stilte opp og forsvarte en ansatt ble livet vanskeligere. Det ble mye angst og uro, og hun måtte begynne med medisiner, og fikk til slutt uføretrygd. 

- Etter et ferieopphold med besøk hos gode venner, Anne og Paul, som bodde noen år på Sri Lanka, ble Aud syk. Det var ikke angst og uro denne gangen, og heller ingen "tropesykdom". Hun endte omsider opp med en ME-diagnose, var veldig sliten det meste av tiden og måtte hvile mye. 

- Etter en del søking på nettet etter mulige behandlinger for ME, ble det booket en time hos dr. John Eaton i London. Aud og Olaf dro dit og tok inn på et hotell ved Regent's Park, nær behandleren. Timeavtalen hennes varte i 2 timer og ga en umiddelbar og stor forandring. Mens bare en liten spasertur tidligere var nesten utenkelig, så ønsket Aud plutselig at vi skulle gå en tur til Oxford Street - 20 minutters spasertur unna. Etter besøk i noen butikker i den kjente handlegata gikk turen tilbake til hotellet. Aud var sliten, men hadde gjort mye mer enn det hun trodde var mulig. 

- Det ble enda en tur til London med time hos John Eaton. Hun bestemte seg også for å oversette ei bok han hadde skrevet til norsk. Den handlet om terapien han hadde utviklet. Etter noen måneder var den norske utgaven av "Reverse Therpy Prosessen" i salg. 

- Aud likte å dikte og tegne. Hun har skrevet og illustrert et stort antall prologer, bursdagssanger, sanger til bryllup og andre anledninger. Hun laget også en rekke bilder med såkalte "visdomsord".

Etter som årene gikk ble det mindre av dette. Noe av årsaken var uroen som hun opplevde. Hun stilte også svært høye krav til seg selv og det hun laget, og det kunne ofte gjøre det vanskelig å bli ferdig med en oppgave. 

- Når treningssenteret i Skiptvet åpnet valgte hun å begynne der. Hun ble en del av en gjeng som fortsatt trener, prater over en kopp kaffe og har det hyggelig sammen. Disse treningsøktene på mandag, onsdag og fredag var svært viktige for henne. Det var derfor en stor sorg for henne da hun i april i fjor (2021) ikke orket å være med lengre. 

- Noen få uker senere ble hun innlagt akutt på Kalnes. Deretter flere uker på Rehab på Sollia, og deretter en  innleggelse på Alderspsykiatri på Kalnes. Ble skrevet ut derfra til langtidsplass på Sollia der hun fikk godt stell og god omsorg. 

- Mange store belastninger på kroppen over lang tid ble til slutt for mye.....