Året 2022

Aud blir dårligere

Formen til Aud hadde virket stabil en tid. Den 2. januar besøkte jeg henne, og har notert at formen var ok. Den 8. januar kom det telefon fra sykehjemmet. Aud hadde falt og brukket venstre skulder kvelden før. Jeg besøkte henne og vi hadde is og kaffe på rommet hennes selv om skulderen var vond. Samme kveld ble hun sendt til røntgen på Kalnes. Der hadde ikke pårørende adgang (coronafrykt). De neste par dagene ble Aud svært engstelig for å gjøre noe - kanskje i frykt for smerter i skulderen.

Den 17. januar kjørte vi til Kalnes for kontroll. Det så ut til at bruddet var i ferd med å heles, og Aud kunne begynne med enkle bevegelser i samarbeid med fysioterapeut. Kunne også registrere at hun var mer urolig enkelte dager. I dagene som fulgte var formen varierende når jeg besøkte henne - noen dager ganske bra, mens andre dager urolig og smerter i skulderen.

I begynnelsen av februar ble avdelingen som Aud var på stengt p.g.a. et covid-tilfelle. Det var besøksforbud og beboerne måtte være på rommene.

Den 12. februar kom et igjen telefon fra sykehjemmet. Aud hadde falt kvelden før og hadde vond høyre arm. Neste dag ble hun sendt med sykebil til Kalnes for å ta bilde av skulderen. Samtidig hadde flere av beboerne, deriblant Aud, testet positivt for covid. Hun hadde bare svake symptomer.

På bursdagen hennes, den 15. februar var det fortsatt besøksforbud p.g.a. covid. Jeg fikk levert et gratulasjonskort og noen nøtteroser til henne via betjeningen på avdelingen.

Et par dager senere kunne hun ta imot besøk igjen. Hun var veldig urolig og redd, ropte mye og ville ikke ha kaffe. Den 18.2. fikk hun påvist urinveisinfeksjon, og behandlingen ble startet.

De neste ukene var Aud roligere, men hadde lite lyst på mat. Det gikk mye i energidrikk (smoothie). Jeg besøkte henne den 3. mars, og er usikker på om hun kjente meg - sa uforståelige ord og satte seg ofte opp i senga, for så å legge seg ned igjen. Et par dager senere begynte hun å bli bedre. Hun spiste, var på dagligstua og en var ute for å røyke. Bedringen varte fram til ca. 20. mars.

Den 23, mars fikk hun litt feber, men ingen utslag på CRP. Etter hvert startet behandling for urinveisinfeksjon igjen. Formen ble imidlertid dårligere, og det var lite kontakt. Den 27. mars fikk hun mer feber, og ved besøk registrerte jeg flere kortvarige pustestopp. Fikk ikke kontakt med henne.

Den 30. mars var det mistanke om lungebetennelse, men det ble konkludert med at innleggelse på sykehus ikke var aktuelt. Besøkte henne 1.april, men ingen kontakt. 

2. april. Hadde avtalt besøk på ettermiddagen, og var der ca. 1730. Da pustet Aud tungt, som om hun hadde vært ute og løpt. Jeg satt hos henne, men fikk ikke kontakt. Etter hvert roet pusten seg mer og mer, og litt før kl. 1930 sluttet hun å puste. Livet var slutt.

De nærmeste fikk beskjed, kom, og var der utover kvelden.....

Bisettelse.

Første hverdag etter dødsfallet dro Tore, Vegard og Olaf til Fonus begravelsesbyrå i Askim og avtalte bisettelse. Aud hadde tidligere vært positiv til kremasjon (i forbindelse med at moren hennes døde), og dette ble valgt. Vi var enige om å gjøre bisettelsen enkel, uten noe formelt etterpålag. Det kom også spørsmål om vi ønsket å benytte kapellet med plass til ca. 160 personer eller kirken med plass til ca. 200. Vi regnet ikke med at veldig mange kom til å møte opp og valgte kapellet. 

Olaf utformet dødsannonsen og begravelsesbyrået tok seg av resten av det som skulle gjøres - bestille tid for bisettelsen, melding til offentlige instanser, trykking av program, dekorasjon og transport av kiste m.m.

Noen dager før bisettelsen den 13. april hadde Olaf, Vegard og Tore en samtale med sogneprest Anne C. E. Ringen. I forkant hadde Olaf laget en oppsummering av Auds historie som viste seg å være til god hjelp for prestens minnetale. 

I god til før bisettelsen begynte folk å komme, og det kom stadig flere - helt til kapellet var fullt. Seremonien ble enkel og god. Organist Valeri Rubacha spilte "The Prayer" og presten holdt minnetalen. Tore holdt også en minnetale ved kisten og Olaf la ned ei rose og sa ett ord: Namastè - et ord som kun noen få visste betydningen av.

I prekenen etter minnetalen forklarte prest Anne Ringen bl. a. ordet Namastè - et inderlig ønske og anerkjennelse av den andres verdier.

Øistein, Erland, Vegard, Tore, Monica og Lene bar kisten ut i den ventende bilen. Samtidig begynte et heftig regnvær, og kondolansene ved bårebilen ble en svært fuktig opplevelse.

En stor takk til alle som møtte opp og tok avskjed med Aud!

Urnenedsettelse

Av ulike årsaker tok det ganske lang tid fra bisettelsen til urnenedsettelse. Ett av spørsmålene i forbindelse med dette var hvor gravstedet skulle være på kirkegården. Gravplassen har i løpet av de siste årene blitt utvidet mot vest, der det nå er både en navnet minnelund og en unavnet minnelund for nedsettelse av urner. Det er også mulig å ha urnegraver ellers på kirkegården.

Etter en del tenking og et par befaringer falt valget på et sted øst for kirken, helt i utkanten av kirkegården. Dette er et stille og godt sted. To av Olafs oldeforeldre, Anton og Josefine Skipperud, er begravet rett i nærheten (den høye støtten omtrent midt i bildet). Det virket naturlig å benytte dette stedet. 

Urnenedsettelsen fant sted den 6. september 2022 med nærmeste familie tilstede. Jacob Martinus (yngste barnebarn) senket ned urnen, og Øistein,  Erland og Olaf la jord oppå urnen. Ingebjørg, Marianne og Lene la blomster på graven. Vi lyttet også til Benny Borgs "God morgen min kjære" som han laget rett etter at kona hans plutselig døde. Urnenedsettelsen ble en god opplevelse og et verdig punktum.

Gravstein

Et par uker etter bisettelsen kom det kataloger fra flere firmaer som kunne levere gravstein. Etter litt fundering og råd fra familien falt imidlertid valget på en lys stein fra den lokale leverandøren - Askim Stenindustri. De hadde bl. a. inkludert oppretting av gravminner som ble skjeve i løpet av de kommende 2 årene. Dessuten kjente de kirkegården og folkene som jobber der godt.

I dag, torsdag 22. september, ringte de og fortalte at de hadde satt opp steinen samme dag. Jeg synes at det ble fint. Etter hvert blir det en liten ramme med blomster foran steinen.