- Født i Trøgstad 15.2.48 - "under strømutkoblingen" (etter krigen) pleide hun å si.
- Familien flyttet etter hvert til Langnes, der hun vokste opp med to yngre
brødre, Øistein og Erland. Hun gikk på Rom skole i Askim
- Sa ofte at hun hadde
et mere nært forhold til pappa enn til mamma.
- De flyttet etter hvert til Svae
i Skiptvet.
- Aud fortalte at en gang, høsten 1962, hadde moren hennes vært på
besøk hos en nabo. Der var det også en ung gutt på besøk (for å se på TV - alle
hadde ikke TV den gangen). Gutten og familien hans hadde året før flyttet til en
annen nabogård. Han skulle neste dag begynne på realskolen (videregående) i
Askim. Det skulle Aud også. Etter første skoledag spurte moren om den kjekke
gutten hadde begynt i samme klasse som henne. Aud svarte da at "det var ingen
kjekke gutter i klassen!"
- Dette endret seg, og noen år senere, i juni 1969, gikk Aud og Olaf ut av Skiptvet Kirke som ektefeller.
-Det første året bodde Aud
i en liten leilighet på Langnes mens Olaf var i militæret og bare var hjemme på
permisjon av og til.
- De flyttet så til Oslo, og begge jobbet på Tandbergs
Radiofabrikk - Aud med innkjøp og Olaf med produktutvikling.
- Et par år senere
ventet de sitt første barn, og Aud ønsket å komme ut av byen igjen. Barn skal
ikke vokse opp i en bakgård på Majorstua - de har det bedre på landet. De
overtok gården Holm nordre, der Olaf hadde bodd tidligere, og flyttet dit
sommeren 1972. Kort tid etterpå ble Vegard født.
- De første årene på Holm var
det ganske enkle forhold. Da Aud kom hjem fra klinikken med Vegard var kjøkkenet
bare delvis pusset opp, det var ikke bad og WC. Bryggerhuset på gården var leid
ut til Leif og Anne-Karin. Leif var en god medhjelper i oppussingen av
hovedbygningen, og Anne-Karin passet Vegard mens Aud jobbet i Skiptvet
Sparebank.
- Tre år senere, i 1975, ble Tore født. Da Aud kom hjem fra klinikken
denne gangen var nytt bad nesten helt ferdig.
- Hun fortsatte etter hvert å
jobbe i banken, trivdes godt med det, og hadde gode kolleger. Så ble det
problemer både i Skiptvet Sparebank og i mange andre banker i Norge. Det endte
til slutt opp med at hun jobbet hos DnB i Rakkestad. Det ble lengre vei å kjøre,
men fungerte greit ganske lenge.
- Etter en personalkonflikt i banken, der Aud
stilte opp og forsvarte en ansatt ble livet vanskeligere. Det ble mye angst og
uro, og hun måtte begynne med medisiner, og fikk til slutt uføretrygd.
- Etter
et ferieopphold med besøk hos gode venner, Anne og Paul, som bodde noen år på
Sri Lanka, ble Aud syk. Det var ikke angst og uro denne gangen, og heller ingen "tropesykdom". Hun endte
omsider opp med en ME-diagnose, var veldig sliten det meste av tiden og måtte
hvile mye.
- Etter en del søking på nettet etter mulige behandlinger for ME, ble
det booket en time hos dr. John Eaton i London. Aud og Olaf dro dit og tok inn på et hotell ved Regent's Park, nær behandleren. Timeavtalen hennes varte i 2 timer og ga en
umiddelbar og stor forandring. Mens bare en liten spasertur tidligere var nesten
utenkelig, så ønsket Aud plutselig at vi skulle gå en tur til Oxford Street - 20
minutters spasertur unna. Etter besøk i noen butikker i den kjente handlegata
gikk turen tilbake til hotellet. Aud var sliten, men hadde gjort mye mer enn det
hun trodde var mulig.
- Aud likte å dikte og tegne. Hun har skrevet og
illustrert et stort antall prologer, bursdagssanger, sanger til bryllup og andre
anledninger. Hun laget også en rekke bilder med såkalte "visdomsord".
Etter som
årene gikk ble det mindre av dette. Noe av årsaken var uroen som hun opplevde.
Hun stilte også svært høye krav til seg selv og det hun laget, og det kunne ofte
gjøre det vanskelig å bli ferdig med en oppgave.
- Noen få uker senere ble hun innlagt akutt på Kalnes. Deretter flere uker
på Rehab på Sollia, og deretter en innleggelse på Alderspsykiatri på Kalnes. Ble skrevet
ut derfra til langtidsplass på Sollia der hun fikk godt stell og god omsorg.
-
Mange store belastninger på kroppen over lang tid ble til slutt for mye.....
